Pulsklokken din estimerer kaloriforbruket ditt ved hjelp av en algoritme. På samme måte som at Facebook bruker algoritmer for å prøve å vise deg relevante annonser, så vil algoritmen i pulsklokken prøve å estimere kaloriforbruket ditt ved hjelp av data hentet fra ulike studier.

Det er vanligvis studier som har sett på hva et gjennomsnitt har forbrukt på f.eks. en ergometersykkel. Utfordringen er ikke nødvendigvis dette, men sammenhengen mellom puls og arbeid (arbeidet som utføres).

Derfor er pulsklokka upresis

Pulsklokken tar dessverre ikke høyde for alle variabler.

Per Øystein Tovsen, med mastergrad i idrettsvitenskap forklarer det slik.

Forutsetningen algoritmene pulsklokkene tar for seg er at det er et proporsjonalt økende forhold mellom økt puls og økt arbeid.

Ja, gjør du en økt mengde arbeid vil pulsen stige som følge av økt oksygenbehov, hvor pulsen stiger lineært i forhold til det økte oksygenbehovet. Det betyr ikke at mengden stigning relativ til mengden arbeid alltid vil være den samme. Det er langt flere variabler enn pulsklokkene tar høyde for.

Per Øystein peker på noen av utfordringene med pulsklokken

Dagsformen. Dårlig dagsform gir høyere puls på samme arbeidsmengde som på en god dag. Det vil se ut som du forbrente mer den dagen du var i dårligere form. Det stemmer ikke.
Stress. Er du stresset vil pulsen være høyere med samme arbeidsmengde, men det betyr ikke at du har forbrent mer denne dagen.

Mange overvurderer kaloriforbruket sitt under trening; både når det gjelder styrketrening og kondisjon. En styrketrening forbrenner kanskje 100-200 kcal. Så selv om pulsklokken din sier 470, så er det helt feil.

Kort og godt: Ha heller som mål om å ha en sporty og aktiv hverdag hvor du kan kombinere både styrketrening og utholdenhetstrening.

Referanser

  1. Per Øystein Tovsen. 8 års erfaring som Online Coach og med mastergrad i idrettsernæring. Instagramprofil.
  2. Stanford Medicine News Center. Fitness trackers accurately measure heart rate but not calories burned (2017)